På Osterøy museum har vi no ei utstilling om Osmåling. Tinga i utstillinga er i hovudsak lånt frå Petter Mikalsen.
Denne særeigne forma for rosemåling kan seiast å ha starta med Nils Tveiterås Midthus (1795-1875). Han dreiv med rosemåling slik både faren og farfaren hadde gjort. Han flytta frå Samnanger til Midthus i Hegglandsdalen i 1824, og utvikla det som seinare er vorte kalla for Os-stilen innafor rosemåling.
Rosemåling vaks fram i Noreg på slutten av 1700-talet og byrjinga av 1800-talet. Inspirasjonen var eldre motivtradisjonar og måleria i kyrkjene på 1600-talet. Mest kjende er gjerne rosemålinga frå Telemark og Hallingdal. Men mange bygdelag hadde sine rosemålarar i den tida.
Gjennom 1800-talet steig rosemålinga sin popularitet kraftig i Noreg. Målarar på Vestlandet kopierte gjerne telemarkstilen, særleg er dette tilfelle i Hardanger. Men i Midthordland utvikla det seg ein heilt eigen stil, nemleg Osmålinga.
Fargane i osmålinga er gjerne klåre, kraftige og med skarpe kontrastar, botnfargen er oftast kvit eller raud. Nokre element er frå telemarksstilen, andre kan vera geometriske mønster, blomster, tulipanar, bladrosettar, C-roser og strekar. Det kan òg vera biletemotiv, landskap, bygningar, portrett, figurar og tekst. Vanlege ting å måla på var: Kister, korger, fat, ølkjenger, stolar, dører, skåp osv.
Utstillinga blir ståande ut september.
Reblogged this on Something to Ponder About and commented:
This is a stunning form of traditional art and these pieces are not only, hard to find but are an inspiration for those of us who wish to follow and keep the old ways and painting techniques alive
LikarLikar